Vannet fra posen forsvinner raskt. Fisken prøver febrilsk å svømme bakover i posen, men den er ikke kraftig nok. Sugemallen følger med vannstrømmen og lager et plask når den treffer vannoverflaten i akvariet. Øyeblikkelig suser den rundt i glasstanken og virvler opp grums fra bunnen. Mallen søker etter et sted å gjemme seg fra lyset. Deler av kamuflasjemønsteret har blitt til store lysebrune flekker. Endelig finner mallen en trerot å gjemme seg under. Etterhvert suger den seg fast til roten og skinnet får igjen sin mørkebrune farge. Den er nå blitt fullstendig kamuflert og begynner å gnage på treroten.
På den andre siden av jordkloden, i en gjenngrodd arena, hvor skygge brukes som våpen og sollys er premien, eksistererer det en regnskog mer unik og mektigere enn noe annet regime. Denne tropiske biotopen er hjem for et blendende spektrum av dyrearter som vrimler rundt i et massivt planterike. På bakken, dypest i skogen er det er et snev av steder lyset greier å trenge gjennom et mørkt, grønt tak av greiner og blader og et tjukt lag av tåke. Tåken danner vanndråper som drypper ned fra bladene på tretoppene omkring. Over tretoppene seiler hvite flekker på rekke over landskapet. Det ser ut som bølger som bryter mot en strand. Hver skapning er underlagt en gjensidig avhengighet som utgjør et samfunn. Et samfunn som er nådeløst og harmonisk på samme tid. Et levende maleri.
Tvers over elva rister bakken når et tre faller overende. Lyden av motorsagen blir overdøvet av en hærskare av fugler som flakser gjennom en gjengrodd jungel. Etter hvert forsvinner de lengre inn i en mer isolert og urørt del av skogen. Utover dagen blir området stadig dominert av drønn fra hvert tre som treffer bakken. Avstanden er for stor for at en sulten jaguar blir skremt, men ørene virker synkronisert når de heves og senkes i takt med vibrasjonene fra bakken som kommer fra utkanten av jungelen.
Jaguaren vandrer sakte gjennom et uendelig hav av grønt og tåke mens den rekognoserer området for noe å jakte på eller tegn til frukt som tiltrekker seg byttedyr. Skogen åpner seg og jaguaren bryter gjennom tåken mens den setter fart mot en sandbanke. Den plukker opp en død fisk fra stranden og klatrer opp i en gren hengende over elva. Idet tennene låser seg fast i kjøttet fylles munnen med tjukk olje. Umiddelbart slipper den taket og fisken faller ned i elva med et plask. Idet den treffer vannoverflaten dannes det en svart flekk rundt fisken som utvider seg i takt med vakene. Like ved, under vannoverflaten, blir fargen til deler av en trerot blekere.
En liten del strekker ut en tynn ryggfine før den slipper roten og piler vekk. Med noen sterke slag med halefinnen glir sugemallen over slambunnen oppover elva før den forsvinner inn i en mangroveskog og manøvrerer i et sikksakk-mønster mellom de komplekse røttene. Den lander grasiøst på bunnslammet i en hule formet av røttene til treet. Flekkene blir igjen til dens brune kamuflasjemønster. Etter hvert lander grums fra det uklare vannet på den. Mallen går nå i ett med omgivelsene som blir stadig mørkere. Lyset bryter svakere og svakere gjennom vannet.
Ovenfor vannoveflaten svever det et tjukt lag med røyk. Hos et helt samfunn av utallige arter vekkes grunnleggende instinkter av samme årsak: De vil unngå den massive søylen av brun røyk. En enorm sirkel av dyr vokser seg større, som en eksplosjon fra kilden til røyken. En vegg av flammer spiser seg gjennom hogstfeltet og lager en sti av aske gjennom amazonas. Røyksøylen følger vinden utover regnskogen og stenger lyset ute for dens gjenværende beboerne. Sløret av gift skrår oppover mot himmelen og blir gradvis mindre jo høyere det kommer før det er oppløst helt.
Langt unna ilden konkurrerer noen livlige primater om å overdøve hverandre. Lydene tilpasser seg til hver eneste hendelse som skjer rundt dem. Hyppigheten på brølene øker. Gradvis blir lydene av apebrøl og fugleskrik ubetydelig i forhold til figuren ovenfor som dominerer hele lydbildet. Avstanden til den nye svevende, konkurrenten er enorm, men den greier etter kort tid å overdøve alt med sin konstante støy. To hvite haler vokser ut fra figuren og daler spredt nedover. Halene oppløses sakte rett før de legger seg på bakken. Kort tid etterpå slipper halene giganten og støyet minsker mens den forsvinner like fort som den kom. Jungelen har mistet sin rival og fortsetter sin brølekonkurranse. Deler av ettermælet til giganten samler seg i bekker og legger seg som et hvit skum som renner nedover elva.
Silhuetter av mennesker beveger seg med tunge fotskritt ut av jungelen med skumringen som forkledning. Regnskogen er ikke lenger dominert av lyden fra trær som treffer bakken. Under vann har nesten alt lys forsvunnet. En liten skikkelse slår kraftig med halefinnen og virvler opp grums fra bunnen. Ut av en sky av jord svømmer en sugemalle med retning ut av mangroveskogen. Mallen svømmer over bunnen og beveger seg raskt nedover elva. Jo lengre bort fra det hvite skummet den svømmer, jo lettere blir det å la vannet strømme gjennom gjellene.
Strømmen blir svakere når den beveger seg inn i en kulp. Mallen svømmer inn i et siv og finner et vannliljeblad som den hekter seg fast til på undersiden og begynner å gnage. På overflaten av bladet blir omrisset av en uoppmerksom fisk kraftig fremstilt av månelyset. Steiner kastes i vannet og trekker med seg et nett. Sugemallen prøver å svømme under, men steinene legger seg på bunnen og mallen treffer nettet. Den prøver febrilsk å svømme bakover i garnet, men den er ikke kraftig nok. Vannet fra kulpen forsvinner raskt. Flere fisk kommer til overflaten når garnet trekkes opp. Omgivelsene virker totalt fremmed. Mallen lager et plask når den treffer vannoverflaten i baljen. En ny reise har begynt…
